For noen uker siden kjente jeg på abstinensene til å komme meg ut i friluft og svinge fiskestanga litt igjen. Nå var det lenge siden jeg hadde hatt mulighet til dette, men nå så det ut til at muligheten igjen skulle by seg frem.

Fredag 24.mai hadde jeg fri fra jobb og så en mulighet til å stikke av gårde tidlig for å utnytte dagen. Men hvor skulle jeg dra? Valget falt tidlig på vestfjella i Aremark. Her det flere fiskevann som skal inneholde ørret, og her hadde jeg aldri vært så dette hadde vært fint å teste ut. Når det kom til samme uken som jeg skulle dra på tur, begynte jeg å se på værmeldingen og så at det var stort sett meldt regn hele fredag. NEDTUR!!! tenkte jeg med en gang, da blir det ikke noe tur denne gangen heller.

Jeg fortsatte å følge med på værmeldingen utover i uka, og ble ikke akkurat oppløftet av det jeg så, men trangen til å komme meg ut å fiske var like sterk. Hvis ikke værmeldingen skulle endre seg, så var det opp til meg og endre meg da. Jeg bestemte meg for at jeg skal dra uansett vær, jeg har godt med klær som skal tåle regn og hva er det værste som kan skje? at jeg blir bløt og må reise hjem? ja da har jeg jo fått vært på tur allikevel.
Det blir en fin måte og utfordre seg i forhold til det å komme seg ut mer, også når været ikke er det beste. Man kan jo ikke alltid sitte inne og vente på godværet. Vil man noe, så må man ta egne grep.

Da var det bestemt at jeg skulle på tur og hvor jeg skulle reise så da var det bare å pakke. En ny rask titt på værmeldingen viste at været skulle klarne opp utover kvelden og det var meldt sol og fint vær på lørdag. Jeg fant ut at dette var en ypperlig mulighet til å få meg en natt i telt også, så da ble det pakket for overnatting. Som vanlig med et snev av overpakking.
Så var fredagen her og jeg skulle reise, det bøttet ned og det var lite fristende å reise av gårde, men jeg pakket ut i bilen og gjorde meg klar. Det var spådd at regnet skulle avta noe så jeg brukte nok litt lenger tid på klargjøring enn jeg ellers ville gjort.

Kjøreturen til vestfjella tar i underkant av 1 time fra Sarpsborg. Her befinner det seg 96 fiskevann, hvor ca 45 av disse er med ørret. Et spennende område jeg gleder meg til å utforske mer. Fiskekort ble kjøpt gjennom inatur.no eller kan kjøpes på vei inn i vestfjella, her er det også en bomvei som koster 30kr, kun mulig å betale kontant per nå. I Vestfjella finner er det noe for alle, her er det fiskevann som ligger rett ved veien. Ved 2 vann er i tillegg tilrettelagt for handikappede. Ønsker du å komme deg lenger vekk fra veien er ligger det masse vann i alle retninger uten at noen er veldig langt å bevege seg, så her der det mye muligheter for alle.

Jeg fant meg et fint lite tjern rett ved veien som heter Elgtjern. Her var det en del vak i vannet, så jeg bestemte meg for at det her kunne jeg teste ut. Her var det også plass til teltet hvis jeg ønsket å være over til lørdag. Her ble jeg i en del timer og forsøkte meg både med mark og dupp, fluestanga og med sluk. Det ble ikke noe mer enn ett par napp på sluken.

Når jeg hadde holdt på ved Elgtjern noen timer, bestemte jeg meg for å teste ut noen andre vann, så jeg dro videre til Holmetjern, et større vann som ogå ligger rett ved veien. Været hadde vært litt av og på med regn frem til nå, men når jeg kom meg til Holmetjern åpnet himmelen seg.

Det var mens jeg satt her ved Holmetjern og regnet bøttet ned at jeg tenkte at dette er faktisk ikke så ille, jeg var jo forberedt på været og hadde godt med klær på. Men det hjalp selvfølgelig på at jeg visste det skulle klarne opp etterhvert. Jeg flyttet meg litt rundt Holmetjern etterhvert som jeg fisket og ikke fikk noe fisk. Til slutt kom jeg til en flott plass, og der og da bestemte jeg meg for at her skal jeg være i natt.

Når jeg fant denne plassen begynte været og klarne opp og solene titte frem i korte øyeblikk om gangen for første gang på turen. Herlig å kjenne solen varme igjen, og dette hjalp på humøret når fisken ikke akkurat var samarbeidsvillig. Jeg hadde fisket de fleste steder med mark, med kun ett napp på alle de timene så dette la jeg mer fra meg. Jeg hadde forsøkt med fluestanga en del, men når du er ganske håpløs til å fiske med flue så ga jeg opp dette også. Enten gikk flua 2 meter ut i vannet, ellers hang jeg meg fast i et tre. Her må det øves mer. Resten av dagen/kvelden gikk med til å forsøke å lure fisken og sette opp camp.

Kvelden bød på fisking i vindstille vann og med en blå himmel.

Når kvelden og mørket kom følte jeg jeg hadde fått nok fiske for en dag og la meg godt ned i posen med et blad og bare slappet av og nøt den nydelige kvelden og alle fuglelydene. Kjente på en lykke over hvor heldig jeg er som får muligheten til å gjøre slik som dette.

Neste morgen bød på det samme været som kvelden jeg la meg, og jeg følte nå jeg absolutt hadde fått betalt for at jeg valgte å dra ut selv om været ikke var det beste når jeg dro.

• 

• 

Lørdagen brukte jeg til å pakke sammen og fiske. Nå fikk jeg på en pen ørret, men jeg klarte dessverre ikke å få den opp på land, så det ble til at jeg jeg reiste hjem tomhendt, men med en fantastisk følelse.

Jeg hadde igjen klart å reise ut og sove ute alene. For meg er dette et stort skritt. Jeg har tidligere skrevt om min angst og kampen mot dette her. https://friluftsmor.no/2019/03/11/kampen-mot-angsten/ Nå hadde jeg igjen stått ovenfor angsten, angsten mot å være alene i villmarken uten dekning på telefonen. Det var bare meg og mine tanker mot naturen. Heldigvis virker jeg slik at jeg stenger mye ute når jeg er slik i naturen og kanskje spesielt når jeg fisker. Dette er som terapi for meg. Jeg hadde igjen overvunnet angsten. Neste skrittet for meg nå er å klare å parkere lenger fra bilen enn jeg gjorde denne gangen. Små skritt om gangen fungerer godt for meg, og det viktigste er at jeg kommer meg ut, ikke hvor langt jeg går.

Jeg har lært meg selv litt bedre å kjenne, og at jeg absolutt skal tilbake i Vestfjella og fiske, og da skal ikke fisken slippe like billig unna som denne gang.

• 

• 

• 

• 

•