Overnatting alene har vært utenkelig for meg i mange år. Dette har virket skummelt. Egentlig en rar tanke, for jeg klarer ikke sette fingeren på hva som er skummelt med det. Men det er vel trygghet man har i å ha noen rundt seg. Sove under åpen himmel har jeg heller aldri gjort. Det er liksom noe med tryggheten å ha noe å lukke igjen, som for eksempel et telt. Selv om teltet er lite og bare å åpne fra utsiden skaper det en viss trygghet. En avstand fra alt utenfor.

For en

fantastisk

start på uka

I går var hele familien uten å aka nå som snøen hadde kommet tilbake. Været var fantastisk, solen varmet og ikke et vindpust å kjenne. Da var tanken der og jeg sa til Liv: «nå er det helt perfekt vær for en natt ute, tenk deg en natt i hengekøye med stjerneklar himmel».
Værmeldingen for kvelden og natten var som en drøm. Det var meldt klarvær, så og si vindstille og dagen etter var det meldt den største solen de fikk plass til på yr sin app. I tillegg hadde jeg fri fra jobb i dag, så alt lå til rette for en perfekt natt i naturen.

Liv mente det bare var å komme seg ut.
Det var bare et problem. Mine egne tanker. Som sagt tidligere har det vært utenkelig å sove ute alene, selv om jeg har hatt en drøm om å gjøre dette. I tillegg var jeg usikker på om jeg skulle klare å sove i en hengekøye.
Tankene begynte å surre. Skal jeg gjøre det? Skal jeg utfordre meg selv? Hva er det verste som kan skje? At jeg ikke får sove, eller får helt angst fordi jeg er helt alene i natten og kanskje må krype til korset og reise hjem.
Med andre ord var det ikke mye farlig som var sannsynlig at skulle skje.

Jeg svettet

og var skjelven

i hender og føtter

Men allikevel satt tvilen der, men tanken ble ikke helt borte.
Når vi kom hjem fra akingen med familien var jeg usikker, men hadde en følelse av at dette var noe jeg ville. Siden jeg ikke klarte å bestemme meg, la jeg like så godt ut et spørsmål på tidslinjen min på instagram med spørsmål om jeg skulle komme meg ut, eller om det var best å holde seg hjemme. Jeg angret med en gang jeg la det, for jeg visste vel egentlig hva svaret ville bli. Det ble et klart flertall med 83% som mente jeg burde «go for it» og komme med ut i skogen. Jeg fikk mange tilbakemeldinger på at dette kom til å gå bra, dette klarer du fint.

Da var det bare finne et egnet sted for å utfordre angsten. Valget falt på Tøffeltangen som ligger ved Isesjø i Sarpsborg. Det så ut som et egnet sted da det er lett å komme seg ditt, fluktveien hjem er bra og her visste jeg det var en fin bålplass og god plass til hengekøya.

Jeg hadde lest og fått noen tips om hva jeg burde ha med når jeg skal på hengekøyetur, og på vintertur. Med tanke på at det var meldt en den kuldegrader på natten pakket jeg med det jeg trodde jeg trengte for å ligge godt i hengekøyen, samt ikke fryse. Jeg pakket derfor hengekøye (ticket to the moon dobbel) Bergans xtreme skumliggeunderlag, exped downmat 7 LW og et ullpledd. Jeg pakket i tillegg med et ekstra ulltøy sett og ekstra sokker (dette var helt overflødig). Av andre ting jeg hadde med var stormkjøkken, kamera, kamerastativ, noe mat og drikke, en liten krakk/stol, kniv, sag og øks, hodelykt, sovepose og sikkert noen ting til jeg har glemt i farten. jeg fylte ihvertfall sekken på 65L.

Når jeg skal pakke sekk for å dra på tur, legger jeg alltid frem alt jeg trenger for å se over før jeg pakker det ned i sekken. Det gjorde jeg også denne gangen, og mens jeg pakket kom angsten skikkelig. Da kjente jeg ordentlig på at jeg skulle gjennomføre dette og at jeg gikk ut i noe som for meg var veldig usikkert. En veldig indre uro rev i meg mens jeg fant frem det jeg skulle ha. Jeg svettet og var urolig i hender og føtter. Følte ikke jeg klarte å tenke helt klart og gikk litt rundt meg selv. Hode tullet rett og slett med meg fordi jeg skulle ut i det ukjente. Hadde det vært for 6 mnd siden hadde jeg bare lagt fra meg alt og gitt F… i hele turen. Men nå klarer jeg kontrollere det bedre, og hadde bestemt meg for at jeg skal ikke gi opp i planleggingsfasen. Skulle jeg gi opp (som selvfølgelig ikke var ønskelig) skulle det ikke skje før jeg var på plass og kjente på hvordan det var å stå der i mørket helt alene.

Løp ikke

hjem

og gjemte

meg under

senga

Alt var pakket og klart. Jeg hadde roet meg litt, skiftet til utetøy, sa hade til Liv, slang sekken i bilen og kjørte avgårde. Nå følte jeg meg helt rolig, dette skulle jeg gjøre.
Jeg kom frem, fant et sted og sette bilen, tok på meg sekken og hodelykten og begynte å traske de 10 min det tar å gå fra bilen til Tøffeltangen.
En fantastisk følelse kom til meg mens jeg gikk. Det var en sånn behagelig stillhet mens jeg gikk. Stjernene hadde begynt å komme frem, det var mørkt. Det var bare jeg, naturen og lyset fra hodelykten. Når jeg kom frem fyrte jeg opp et bål (bål må man alltid ha) og begynte å sanke mer ved før jeg så etter et sted å henge køya for natten. Jeg fant raskt et perfekt sted nesten rett ved siden av bålplassen. Her ville jeg ligge i le hvis det skulle begynne å blåse og i tillegg hadde jeg utsikt mot vannet og retning av der sola står opp. Så jeg hang opp køya, la klart alt jeg skulle ha oppi køya. Ble skumunderlag, oppblåsbart underlag, teppe og sovepose med lakenpose inni.

Jeg ble riktig nok skremt opptil flere ganger av lyder i mørket. Selvfølgelig bare naturlige lyder fra skogen og noen tilfeller der isen på vannet prøvde å snakke til meg. Noen ganger var disse lydene så høye at jeg skvatt skikkelig. Lyder har dessverre en tendens til å oppleves høyere når man sitter sånn i sine egne tanker i mørket. Men jeg taklet det også og løp ikke hjem og gjemte meg under senga.

Så kom tiden for å legge seg i køya. Jeg forsøker å dra med meg tips som jeg kommer over. To tips jeg husket denne kvelden var å få opp varmen i kroppen før man la seg i posen. Et annet tips var å legge alt klart ved siden av soveplassen, slik at man hadde tilgang til det meste rett fra køya. Så jeg la alt til rette rundt køya før jeg tok løpeturer rundt i skogen i svarte natten. Godt det var så mørkt, for jeg tror ikke det så helt lurt ut, men det funket fett. Litt småkjølig å ta av seg bukse og sko, men når jeg hadde kommet opp i soveposen, ble det fort varmt og behagelig. Her har jeg hørt det kan være en stor fordel å legge en varmeflaske i posen før man legger seg, så posen er behagelig og varm når man legger seg oppi, men så rutinert var ikke jeg.

Så lå jeg der da, med soveposen snurpet godt igjen så det bare var nese øyne og munn som syntes, og titte opp på tretoppene og stjernen. Jeg fant meg godt til rette i posen og lukket øynene. Brukte noe tid før jeg sovnet, men det gjorde ingenting for jeg hadde det så behagelig. I løpet av natten våknet jeg noen ganger, men ikke mer enn at jeg lukket opp øynene, så den fantastiske stjernehimmelen før jeg sovnet igjen.

Ca. kl 06 var natten over for min del, og jeg var våken. Sovepose og alle tingene rundt meg var dekket av frostrim etter en kald natt med temperatur på ned mot 11 blå. Heldigvis hadde jeg tatt mine forholdsregler når det gjaldt soveplassen, og med min deilige og varme sovepose var jeg aldri kald (Jeg har skrevet om soveposene vi bruker tidligere, de kan du lese om her: https://friluftsmor.no/2019/02/10/soveposer/ ). Det hadde begynt å lysne på denne tiden, men solen hadde enda ikke kommet over kanten på åsen i øst. Siden jeg hadde lagt alt til rette kvelden før, kunne jeg nå lage meg kaffe på stormkjøkkenet mens jeg lå i køya. Dette var helt fantastisk. Når kaffen hadde trekt ferdig, kom sola listene over åsen, og jeg lå der fortsatt i posen, nøt en deilig kopp kaffe, frokost og så på den nydelige soloppgangen. For en fantastisk start på uka.

• 

• 

• 

• 

• 

Etter å ha nyt kaffe, soloppgang og frokost kom jeg meg ut av posen. Hadde det ikke vært for at naturen kalte, hadde jeg nok ligget der en stund til. Det var et vakkert skue å se solen komme opp på en helt skyfri himmel, skinne ned på det islagte vannet og lyse opp dagen. Jeg brukte denne tiden på morgenen med å ta bilder, pakke sammen sakene, og rusle turen tilbake til bilen. Full av selvtillit, mestringsfølelse og energi etter en fantastisk natt ute alene. Dette skal jeg gjøre igjen!!!