Som lita jente oppdaget jeg tidlig gleden med å tilbringe tid å naturen. Vi tilbragte mange søndager ute i skogen med bål og lek . Mitt beste minne var når vi la poteter på bålet for så å vente på at de skulle bli klare. Når de var klare delte vi de i to og tok på smør og salt. Kanskje ikke den mest kulinariske matopplevelsen på tur, men jeg syns dette var herlig turmat. Det interessante med dette er å spørre min lillesøster om denne turopplevelsen, jeg er rimelig sikker på at hun ikke delte samme turgleden som meg på dette tidspunktet.

Naturen er min kjære og faste følgesvenn. Naturen gir meg ro når ting stormer, naturen gir meg energi når mine batteri er tomme, og ikke minst så gir naturen meg styrke når ting er utfordrende. Noen ganger søker jeg tilflukt i naturen alene, andre ganger deler jeg turopplevelser med min familie. Vi jakter ikke nødvendigvis på mil eller høydemeter, noen ganger er det nok å bare være.